Publisher Website!
hits

- Foto Seljordslia -

Legg meg gjerne til som venn

Følelsesmessig lapskaus

Himmelsk lapskaus er det noe som heter, en fruktblanding av søte godsaker. Hva da med en helvetes lapskaus der alt av følelser bare ER samtidig og like sterkt. Sorg, sinne, savn, glede, lettelse, tristhet, en følelse av nederlag og samtidig tilgivelse med en kraftig bismak av forbudne eksotiske frukter... 



Du føler deg omtrent sånn som på bildet. Et forvrengt sinn lagd av naturens krefter, drifter og eldgamle spøkelser som har ødelagt den som kunne vært så fin.

Jeg vil trenge tid til å plassere rett følelse på rett plass, men jeg vil klare det pga min kunnskap og erfaring. 

- Anne Grethe -

Magefølelsen

En intens gnagende uro som gjør vondt,

suger livsgnisten og livsgleden ut

Sakte, men sikkert

 

Noe er galt, det stemmer ikke.

Manipulerende løgner som motsier,

Roer magefølelsen for en stakket stund

 

Til den igjen rammer magen hardere

Enn en knyttneve, igjen og igjen

Magefølelsen..

 

En desperat følelse etter å finne bevis,

Bevis på at magefølelsen har rett

Desperate følelser fordrer desperate handlinger

 

Endelig!

Bevisene på at atter en gang hadde

Magefølelsen rett

 

Godfølelsen sprer seg,

Jeg var ikke gal og heller ikke

Magefølesen :)

 



 

 

- Anne Grethe 2016-

 

#dikt #magefølelse

Krumkaker

Verdens enkleste krumkaker

4 egg

200 gram sukker

Til eggedosis

200 gram smelta og avkjølt smør blandes i røra

vend så inn 200 gram hvetemel

og 1/4 teskje kardemomme



 

La røra svelle 15 min.

Ha gjerne litt vann i røra før du begynner å steke, da blir krumkakene tynne og sprø

Bruk gjerne en sleiv med rundt skaft til å forme krumkakene

Vel bekomme :)

#oppskrift #krumkaker #julebakst #jul 

Besøkt Yvonne

Det var på høy tid å komme seg på besøk til Yvonne, dattera mi, i Kristiansand og denne helgen skjedde det! Så utrolig koselig å tilbringe lørdag med shopping, ut og spise og så brettspill på kvelden. Ho bor sammen med ei veldig god venninne som jeg også har kjent fra ho blei født, Stine. 


 

Så vi tre koste oss veldig hele lørdagen før vi avslutta med et brettspill som heter liker, liker ikke. Utrolig morsomt :) 



 

Søndag ble det adventsfrokost og en liten gåtur fra studenthyblene til Universitetet sånn at jeg fikk se området før nesa ble vendt hjemover igjen. En superkoselig tur :)

#besøk #brettspill #kristiansand #universitetetiagder 

Nulltoleranse for overgrep

Etter å ha brukt timesvis, dagesvis og åresvis med tenking, fortvilelse og frustrasjon har jeg kommet opp med noen helt konkrete forslag til bekjempelse av overgrepsproblematikk. Dette dreier seg om mer enn å få de barna som blir utsatt til å fortelle hva som har hendt. Det dreier seg om at færrest mulig blir utsatt og at de som har blitt voksne mennesker med overgrepserfaring kan klare å snakke om det som har hendt uten å føle på skammen, ikke bli trodd og få anerkjent sine følelser og tanker. Det handler om at de som har utsatt barn for overgrep blir straffet i forhold til den uretten de har begått. Det handler om samfunnspolitikk i forhold til at mennesker med overgrepsbakgrunn ofte sitter igjen med psykiske lidelser, rusproblematikk og begår straffbare handlinger i frustrasjon, sinne og en never-mind holdning. Det handler om å redusere konsekvensene som kommer i kjølvannet av overgrepene.

Alt dette er selvfølgelig mer sammensatt enn det jeg beskriver her, men ja, overgrep koster både enkeltindivider og samfunnet ellers. Så feel free til å "stjele" ideene mine, del dem med flere og la oss få til et engasjement rundt det som gjør at det nytter. La dette bli minst like viktig som kampanjene rundt mobbing. Jeg ønsker meg nulltoleranse for overgrep.


- bak fasaden -
 

1. Sett overgrep på dagsordenen i både barnehage og skole

Ja vi må snakke med barna, men hvordan gjør vi det? Mange syns det er vanskelig å vite hvordan vi snakker med barna om blomsten og bien, og om menstruasjon. Hvordan snakker vi da om overgrep på rett måte? Her mener jeg politikere bør ha en viktig rolle. Få  i stand et program i barnehage og skole de ansatte kan følge. Borgestadklinikken hadde for noen år tilbake et program som het "kjærlighet og grenser" som blant annet handlet om hvordan foreldre kunne snakke med ungdommene sine om rus, og hvordan ungdommene kunne si nei til gruppepress. Ungdommene hadde noen timer i uka med dette programmet i skoletida og foreldrene ble invitert til samlinger på kveldstid. Slik deltok også foreldre i hva ungdommene hadde snakket om og jobbet med i skoletida. Dette kunne vært en modell for et program som handlet om overgrep.

2. Mer informasjon om overgrep ut til allmennheten

Informasjon som når ut til allmennheten pr i dag er stort sett media som opplyser om at enda en er tatt, enda en er siktet og enda en er straffet. Gi oss enkle ting vi kan se etter. Tenk dere en slik prate-smile-løfte kampanje som går i media nå. Ja, jeg vet at det er mer sammensatt, men noen kan helt sikkert få en ide rundt dette med overgrep også. Kripos har noe bra på gang i denne retningen. Se videoen

3. Kompetanse i lærerutdanningen/førskolelærerutdanningen og kvalifisert personale i disse stillingene

Etter hva jeg vet er dette ett ikke-tema i lærerutdanningen, arrester meg gjerne om jeg tar feil. Lærere og førskolelærere er de som ofte er nære barna våre store deler av dagen, de kan se og observere barn og ungdommer. Om de får mer kompetanse på hva de kan og bør reagere på så vil man også bli tryggere i rollen når man får en mistanke. Tenk så mye enklere det er å håndtere et problem du kan noe om istedenfor noe du ikke kan noe om. Tenk så enkelt det er å si "nei, det kan ikke stemme" Jeg vil at lærere og førskolelærere vil si "tenk om det stemmer, dette må vi finne ut av. La oss bruke kompetansen vi har rundt oss"

En flott dame jeg kan anbefale er Janne Flittig. Jeg har personlig vært til stede ved flere av hennes foredrag. Anbefales!

Link til intervju med TV2

4. Økte strafferammer på alle typer overgrep

Overgrep handler ikke alltid om voldtekter, det handler også om blant annet det vi leser mye om i media; lurerier og trusler som får barn og ungdommer til å bli misbrukt på internett med blant annet bilder og videoer. Det blir litt latterlig å lese om straffer på ett år eller to mens den som har brukt en masse krefter på å si fra, anmelde og gå gjennom en ydmykende rettsak blir straffet resten av livet.

Hva mener du om dette?

Kan noe av det være nyttig?

Er dette noe du kan tenke deg å dele med noen?

 

 

Dødsstraff! Kutt av dem utstyret...

Dette er reaksjoner på innlegg og artikler om overgrepssaken som troner i media nå. "Vanlige" mennesker med utdanning som førskolelærer, ingeniør og så videre. Noen er studenter, eller fedre som gleder seg til pappapermisjon. Da blir det sitat: litt enklere...

Realiteten er dessverre en helt annen. En drammenser tilknyttet saken er dømt til 1år og 4 mnd. Et godt stykke unna dødsstraff..  Det viser seg gang på gang at selv om bevisene er der, eller tiltalte innrømmer forholdet så vil vi bare ikke tro det om HAN, eller HUN. 



 

Forsvarsmekaniser slår inn når en vi kjenner blir mistenkt for noe sånt. Han er da så flink med unger, han er da alltid så snill, han er jo så flink til å ta med ungene på lek og moro, eller turer.. Hvorfor det tro? Kan det ha noe med at tilgangen er enklere da, når du er snill og flink til å ta med unger på tur, sånn at du blir alene med dem. 

"Ikke lett å treffe på en toåring alene", skrev en i overgrepsgruppen på nettet. 

Vet dere hva? La alarmklokkene ringe, bry deg en gang for mye isteden for en gang for lite. Og du... hvis politiet har bevis for at overgrep har foregått, ja da har det foregått folkens. Selv om han du kjenner er både snill med unger og jækla flink til å ta de med seg på tur, alene. 

Selv har jeg hørt nok historier om overgrep til å vite at det skjer, overalt. Ikke bare når de er alene, men også i full offentlighet. En syk følelse av makt der overgriperen får fyr på bålet sitt til å tenke enda flere syke tanker, dessverre også i samarbeid med andre "vanlige" mennesker. 

Vet du om en som har forgrepet seg på barn? 

Tror du på det?

Hvis ikke, hvorfor?

Unnis magiske utfordring

Var slik jeg kom inn ii bloggverdenen i mars. Nå har magiske Unni satt i gang en ny magisk utfordring og jeg må bare være med å svare på denne challengen midt oppi kaoset som rår i flyttingen :)

Velger å svare på alle bortsett fra siste oppgave i ett innlegg da det er mest tidsbesparende for meg ;D Trykk på oppgavene så kommer du også til Unnis magiske utfordring.

1. Hva er magisk med høsten?
2. Hva er magisk med DEG?
3. Noe magisk du gleder deg til!?
4. Hva er det mest magiske som har hent med deg i år?
5. Gjør noe magisk for noen i dag (det kan være hva som helst)! Og fortell om det på bloggen etterpå!



 

  1. Fargene om høsten er noe av det mest magisk jeg vet om. Høstfarger som spiller i gult og rødt i en herlig sjattering som bare synes å være komplett. Tenk så perfekt naturen er, til og med når noe dør blir det vakkert :)
  2. Mye er magisk med meg, jeg er faktisk helt unik. Kun jeg er meg og det er magisk det! Likevel er nok det mest magiske med meg selv blikket mitt og øynene, jeg ser deg, og jeg ser mye mer enn du tror :)
  3. Det jeg gleder meg aller mest til akkurat nå er å bli ferdig med å flytte og kunne nyte dagene i nytt hus.
  4. Størst av alt er kjærligheten, heter det. Kjærligheten er noe av det mest magiske som finnes og få lov å kjenne på den hver dag. Noen dager sterkere enn andre, men likevel er den der.

Anne Grethe

#magiskutfordring #Challenge #magiskliv

 

 

 

 

Kan noen hjelpe meg?

Jeg trenger altså noen som kan gjøre en umulig ting. Nemlig å skru tiden frem til midten av oktober. Nå høres nok dette litt merkelig ut for de som ønsker å nyte høsten med bærplukking, soppsanking og vakre farger i naturen. Saken er bare den at om det i dag hadde vært midten av oktober så hadde vi vært ferdige med flytting og kunnet nyte tiden i det nye huset.


Her skal vi bo fra midten av oktober :)

Ikke skjønner jeg hvor mye det er mulig å samle på en plass... Det er virkelig sant at man ikke vet hva man har før man flytter :) Har funnet en hel masse ting som jeg ikke husket at vi hadde engang. Har vi bruk for det da tro? :D

Med en mann som jobber borte hele uka og må bruke de sårt tiltrengte frihelgene på å rydde, pakke og bære og meg selv i full jobb og med to bikkjer som må ha sitt, strekker liksom ikke tiden helt til. Joda, vi ser vi kommer i land, men det krever jammen i meg mye. Derfor skulle jeg veldig gjerne vært ferdig og lest midt i oktober på kalenderen slik at alt var ute her vi bor nå.

Så om noen har slike evner så rop ut, det vil bli satt stor pris på :)

Anne Grethe

#flytte #hus #tid #foto #kalender #hjelp

Nei så tjukk du har blitt!

Noen kommentarer er greit, andre ikke. Dette er vel en av dem som blir ansett som ikke grei. Det motsatte derimot er helt greit. Nei så tynn du har blitt! Dette med vekt er et evig problem, enten du er tjukk eller tynn. Aldri blir vi fornøyd, enten er vi for tjukke eller så er vi for tynne. Ikke sant? Sjeldent å høre at noen er helt fornøyd med vekta, selv om de egentlig er akkurat passe. Skulle gjerne tatt av meg et par kilo har jeg hørt. Et par kilo? Hvor stort er problemet da egentlig?

Selv har jeg vært både for tjukk og for tynn, sånn i forhold til høyden og det som ser bra ut. Fikk lite kommentarer på hvor tjukk jeg var, men desto flere på hvor tynn jeg er :)

Nei - så tjukk du har blitt
Ja du har pina deg lagt på deg gitt
Også du som var tynn som ei høvelflis
Nå har du blitt feit som en julegris

------------------------------------

Nei så tynn du har blitt

Ja du har pinadø slanka deg gitt!

Også du som var tjukk som en julegris

Nå er du tynn som ei høvelflis



 

Jeg vet ikke om du helst vil være julegris eller høvelflis men begge deler er vel rimelig uhøflig sagt?

Nå skal det likevel sies at det fint går an å si dette på flere måter enn å bruke ord som julegris og høvelflis :) Men sånn generelt så tror jeg det er lettere å kommentere at noen er tynnere enn de burde enn at de er tyngre enn de burde. Personlig syns jeg dette med kropp og kroppsfasonger er utrolig flott. Noen bærer virkelig sin vekt på rett plass og har superflotte former selv om BMI lyser rødt. Dette med BMI er da også i mine øyne noe fryktelig tull :)

Så la oss bruke sunn fornuft, glede oss over den kroppen vi har og satse på å være friske isteden for å alltid tenke på vekta. Vi vet jo hva vi egentlig må for å få den vekta vi drømmer om, stort sett hvertfall :)

#sunnfornuft #vekt #BMI #julegris #høvelflis

 

 

Høydepunkter i august

Tid for oppdatering av siste måned. Det absolutte høydepunktet var nok at vi bestemte oss for å flytte, noe som har vært delaktig i at bloggen har måttet lide og blitt tilsidesatt. Likevel hadde jeg flere innlegg i august med mange lesere og det er alltid moro :)

Dette er jeg kjempefornøyd med og kommer til å fortsette bloggingen selv om det nok kommer færre innlegg nå når jeg er i full jobb igjen. 

Ha en super helg folkens :)

Anne Grethe

#høydepunkter #august #blogg #lesere #innlegg #foto

Et lite livstegn

Dager og netter går i ett med jobb, møter og flytting. Ser så utrolig fram til å få på plass PC og Internett igjen. Blogging er ikke det samme fra mobil alltid på vei til eller fra et sted. 



Dette er noe av landskapet rundt der vi flytter til nå. Du kan tro vi gleder oss til alt er på plass :) Uendelig med natur og muligheter for både fiske og andre friluftsaktiviteter både for menneske og hund. 

Anne Grethe 

#livstegn #flytte #hund #friluft

Wahl-safari dag to

Fortsettelse på gårsdagens innlegg En todagers seiltur

Nødbluss

Fyrverkeri? Neida, nødbluss fra en båt som ligger nord for oss. Akkurat idet matrosen trodde det var hviletid og oppankring. Selvfølgelig må vi prøve å finne ut hva som skjer, det kan være folk som trenger hjelp. Land er nærmere nødblusset enn vi er, men vi må. Nå er det så mørkt at vi ikke ser noenting nesten. Skipper`n styrer båten etter sjøkartet på Ipaden som suger strøm. Nødlader, hva er det? I det fjerne ser vi nødblusset stilner og et stykke fra båten ser vi to lys som vi går ut fra er redningsvester med lys. Altså to personer i sjøen. Havet duver i mørkret og matrosen får beskjed om å lytte og holde utkikk etter folk på havet. Lett når det er bekmørkt...

Skipper`n fører skuta gjennom bølger, skjær og grunner som er avmerket på sjøkartet. 2 og 3 meters grunner er ikke noe særlig når man har seilbåt med kjøl som stikker godt nedi sjøen. Lysene i sjøen blir etter hvert borte og vi går ut fra at de må ha kommet seg til land i og med nødblusset er fyrt opp ikke langt fra land. Vi kjører litt nærmere, men kan ikke se noe mer og må ta et valg på om vi skal komme oss videre mot land utenom skjær og grunner. Bensintanken begynner å bli lettere og lettere og målet blir å forsøke å finne Tjøme i bekmørkret. Strømmen på Ipaden begynner å gå faretruende nedover og vi tar et valg på å spare litt på den og følge en båtlei som Skipper`n har merket seg på sjøkartet. Vi regner med at i enden av den er det brygge og kanskje ikke alt for langt til bensinstasjon og strøm.



 

Enden av båtleia

Månen går så vakkert ned i havet, farget oransj med en liten stripe av en sky over seg. I bekmørkret kommer vi fram til land og matrosen gleder seg til å kjenne fast grunn under føttene og et par timers god rolig søvn uten bølger som slår mot ripa i en båt som vaier i bølgene. Tanken på å gå tom for bensin midt utpå havet kun i lys av måneskinnet er lite forlokkende for en sliten førstereisjente som egentlig har fått nok sjø og bølger for en stund. I enden av båtleia er det to ting: svaberg og en avstengt båthavn for småbåter som kommer seg over enmetersgrunner... Altså ikke noe sted å sette beina på land. Vi må ankre opp litt ut fra land. Klokka er to om natta og matrosen koser seg ikke for øyeblikket. Skipper`n er antageligvis rimelig sliten etter dagens hendelser han også uten at han sier noe om det.

Under stjernehimmelen

Matrosen krøller seg sammen i soveposen så godt det lar seg gjøre og ligger og ser på en utrolig vakker stjernehimmel som kun forstyrres av masta som vaier fra side til side. litt vel mye etter matrosens smak. Utmattet sovner likevel matrosen, men våkner brått idet båten gjør et kast til sida så hun må holde seg fast. En rask kikk over ripa konstaterer nettopp det hun var redd for; vi driver fra land. Så som alle gode matroser gjør vekker hun Skipper`n og lurer på om vi skal foreta oss noe. Neida, sier Skipper`n, dette er helt naturlig med et drivanker. Vi reiser ikke langt skjønner du, sier han og sovner igjen. For å gjøre en lang historie kort ble det svært lite søvn og mye stjernehimmel og telling til 100 natten igjennom mens Skipper`n sov søtt.

Det lysner og Skipper`n er enig i at vi seiler videre. Nå tar vi en rask kikk på sjøkartet og rister litt i bensintanken. Vi har to valg og diskusjonen domineres ikke av enighet akkurat da. Matrosen mener vi må ta korteste veien til noe som ser ut som kan være et tettsted, Skipper`n mener vi klarer oss over sjøen, men ser frykten i matrosens øyne og gir etter for en bedende matros. Vi ankommer enden av fjorden, finner en brygge og fortøyer og matrosen får sin etterlengtede stund med fast grunn under beina. Rolig hav og kun idyll i båthavna, men ingen bensin. Løsningen blir taxi til nærmeste bensinstasjon som kun er to tre kilometer unna.



 

Videre på ferden

Med full tank og godt humør fortsetter vi ned fjordtarmen, ut mot havet igjen. Gjennom skjær der bølgene slår mot land, tett i tett. På land henger det redningsbøyer, antageligvis av en grunn... Men Skipper`n fører oss trygt gjennom dette også med et stort smil. Vi er igjennom! Herfra er turen i grunnen bare idyll med sol, rolig hav og lite skjær. Noe er det, men det er det minste problemet i verden akkurat nå. Matrosen nyter båtlivet og er stolt av både seg selv og skutas Skipper som har fått oss gjennom både det ene og det andre.

Det er langt, fryktelig langt. Forbi Stavern som vi kjenner igjen, Rakke og noe matrosen tror er Nevlunghavn. Ikke så skrekkelig langt igjen da, tror hun. Men det viser seg at Nevlunghavn ikke er seilt forbi ennå.



 

Litt motløse og oppgitte

Humøret faller en smule og vi lurer på om vi i det hele tatt klarer å komme til Kragerø i dag og tenker på den stakkars sjåføren som har ventet på oss i over et døgn. Så dukker Jomfruland opp i det fjerne. Endelig! Jomfruland ligger utenfor Kragerø, dit vi skal. Det er håp igjen :) Rett før enden av Jomfruland viser strømmen på sjøkartet 1%, det er litt lite syns både matros og Skipper`n og forsøker så godt de kan å memorere kartet resten av veien i hodet. Retning Nord-Vest når vi runder Jomfruland. Så rett vest inn Kilsfjorden. Veldig lett å se på kartet, ikke fullt så enkelt når du er der i ukjent farvann.

I og med matrosen tok sin hjelpepleierutdannelse i Kragerø, som for øvrig hadde svært lite sjø og båtliv på timeplanen, er hun litt kjent i området og peker ut retningen hun tror og er ganske sikker på. Skipper`n er skeptisk, men følger også denne gangen matrosens direktiver. Inn Kilsfjorden, forbi Tåtøy og helt inn i enden dukker båthavna opp.



 

Endelig, vi er framme! Vi har klart det! Nå er det bare å få ladet opp og ringt sjåføren, guidet han til havna og pakke ut av båt og inn i bil. Klokka er sju om kvelden søndag. Skipper`n er rød i øya som to store tomater, men insisterer på å kjøre sjåføren til Sarpsborg. Matrosen som er overlykkelig og stolt over å ha gjennomført en sinnsyk seilas overtar roret og beordrer Skipper`n i seng mens hun kjører en fantastisk sjåfør tilbake til Sarpsborg. Rekker ikke siste ferje Moss-Horten, men å sove i bilen på kaia i Moss til første ferje går mandag morgen er bare deilig! Matrosen mønstrer av oppdraget hjemme klokka sju mandag morgen stolt av seg selv og ikke minst stolt av verdens beste Skipper.

 


Dette er omtrent ruta vi seilte
 

#båtliv #seilbåt #havet #turtips #reisetips #skipper #matros #albinviggen #idyll

Les også

Jomfruturen med film fra solnedgangen på havet

 

 

En todagers seiltur

Avreise Sarpsborg

Mannskapet om bord i Perlen består av en fantastisk skipper og en noe tvilsom matros/førstereisjente med angst for havet og hva som kan skje når man befinner seg i en båt ute på havet. Tanker om at båten velter og mannskapet faller uti og bare forsvinner. Likevel var førstereisjenta ved godt mot når vi la fra kai i Sarpsborg rundt halv to på lørdag. Solen skinte og alt lå til rette for en flott tur. Vi regnet med at det kom til å ta hele dagen, noe som skulle vise seg å ikke være helt korrekt. Ikke langt etter avreise begynner det å dryppe fra himmelen, regnet er et faktum og det eneste vi kan gjøre er å håpe på bedre vær underveis. Når vi nærmer oss åpent hav åpner også skydekket seg og solen titter frem. Oh lykke!

Ned i båten og skifte og lage istand et deilig lite måltid som består av Polarbrød og diverse pølsepålegg i tillegg til skivet ost. Kan det bli bedre? Maten er fortært og vi fortsetter videre med en liten fornemmelse av at det muligens blir seint i kveld. Vi sier fra til den fantastiske sjåføren som kjører bilen vår fra Sarpsborg til Kragerø for å hente oss at vi nok blir meget seine.



 

Motoren stopper

Seilkunnskapene er ikke helt på topp, og motvinden et faktum. Dette resulterer i at motoren, en femhester, går for å få nok fremdrift og riktig retning. Plutselig stopper den bare. Bensin? Neida, full tank ennå. Vi driver rundt i bølgene og jeg merker for første gang på skippern at dette er ikke bra. Noe som får adrenalinet til å flomme i matrosen som ser for seg å plaske rundt uti sjøen med redningsvesten mens båten driver mot land og pang kræsj i svaberga som nærmer seg. Heldigvis er skipperen en meget sjøvant mann som har vært ute i hardt vær før og får start på motoren. Puh! Videre på ferden med matrosen ved roret. Ut i mot åpent hav.



 

Bommen i hodet

Skipper`n fikser litt forskjellig mens matrosen forsøker å få båten dit den skal, imot bølgene mens båten krenger med vann opp mot ripa. Matrosen prøver vel kanskje å få rettet opp båten idet bommen kommer, alle seileres store skrekk. Ikke få bommen i hodet, det er vondt, sier alle. Dette fikk skipperen erfare idet bommen kommer fort og rett i hodet på han. Resultatet er heldigvis ikke verre enn Donaldkul på størrelse med et egg. Det kunne gått så mye verre. Svimeslått og flytende i vannet mens matrosen sitter igjen hjelpesløs i båten ute av stand til å foreta seg noe som helst.

Nå går turen i åpent hav videre, over Oslofjorden mot Færder fyr. Havet er alt annet enn flatt og båten danser sin egen dans der ute. Det går fremover, ikke en dråpe vann i båten som trenger å lenses. Helt utrolig båt i urolig hav. Den legger seg på sida når vinden får tak i seilet og fyker fremover helt til mannskapet ikke skjønner noenting av hvorfor viden ikke vil være på vårt lag lenger. Snu båten med vinden, justere seil dit vi tror i mangel av seilekunnskap og håpe på det beste. Sola kommer nærmere og nærmere horisonten, vi ser på hverandre, ser etter land på andre sida og tenker det samme...



 

Solnedgang

Langt der borte ser Skipper'n land. Vi skal dit, sier han og peker. Jeg ser ingenting. Vi er nede i en bølgedal og jeg teller til hundre sikkert 1000 ganger for å fokusere på noe annet enn at vi er midt utpå havet, det mørkner og jeg ser ikke land. Så ser jeg den! Øya langt der borte. Da kan jeg nyte og vite at nå når vi land snart. Sola farger himmelen idet den går lavere og lavere ned mot horisonten. Matrosen har ikke snøring på avstander på havet og beregner en helt annen tid på å nå øya der borte enn en sjøulk gjør. Men jeg får nyte den tiden med en vakker solnedgang og litt roligere hav. Vi ankrer opp på baksiden der, sier Skipper'n. Da ligger vi litt i le, så seiler vi videre når det lysner.



 

Tau i propellen

Hold roret litt du mens jeg tar ned seila før det blir helt mørkt, sier Skipper'n. Seila kommer ned og vi putrer videre mot øya som nærmer seg mer og mer. Like før nå. Plutselig stopper motoren igjen, det er svært lite igjen av sollyset og månen begynner å lyse mer enn sola. Tau i propellen! Kniv! Finn kniv! Scenarioet som utspiller seg i hodet mitt ligner på scenen i Titanic der Rose ligger på isflaket med Jack i sjøen, blåfrosne og gjennomvåte. Heldigvis er det verken isflak eller isfjell i nærheten så skippern`n fikser dette også. Vi er løs igjen og putrer mot øya der vi skal ankre opp og sove om natta. Da ser vi nødblusset fra en båt litt nordover...

Fortsettelse følger..

Anne Grethe

#seilbåt #seiltur #Oslofjorden #adrenalin #reisetips #turtips #båtliv #matros #skipper

 

Jomfruturen

Det ble en strabasiøs tur fra Sarpsborg til Kragerø for en landkrabbe som meg, men takket være verdens beste skipper og samboer gikk det bra. Vi dro lørdag morgen og var framme søndag kveld. Dette er en liten forsmak på noe jeg skal skrive mye mer om. Disse to dagene til sjøs ble opplevelsesrikt, både med kos og adrenalin i full blomst.



Dette er bare idyll!


Solnedgangen var utrolig flott å oppleve fra sjøen. Like etter ble det veldig veldig mørkt. Gleder meg til å fortelle dere mer om hele turen. Dette ble en forsmak.
 
Anne Grethe
 
 


 


 

 

 

En menneskerett å dø uten smerter

En dag i august 2016

I dag fikk jeg en melding fra en gammel bekjent som fortalte meg at han hadde fått kreft med full spredning, den har nå nådd blant annet hjernen og prognosen er ikke god. Dette er i seg selv en fryktelig beskjed å få, mest for han, men også for oss som bryr oss! Vi snakket litt frem og tilbake og jeg ønsket han en god natt med forhåpentligvis lite smerter. DA kom det... Dette umenneskelige, smertefulle svaret fra han om at han fikk ikke smertelindring. Med min bakgrunn i helse og omsorg hvor jeg har vært tilstede ved flere dødsleier både med kreftdiagnoser og naturlig dødsfall stritter alle piggene. Ingen skal dø i smerter og angst i 2016!

Hvorfor, spør jeg? Joda, han er oppført i papirene som tidligere misbruker. Da kan man ikke få morfin for å lindre smerter. Jeg spør både meg og han, kan dette stemme? Er det virkelig sånn i 2016 at man skal lide seg igjennom flere stadier med kreft uten å bli smertelindret? Er det sånn at man skal vurdere selvmord for å slippe unna smertene den siste tiden, bare fordi man tidligere i livet måtte velge rusen for å slippe unna det vonde? Mange av dere har helt sikkert opplevd kreft tett innpå, enten som pårørende, helsepersonell eller i andre sammenhenger. Da vet du hvilke smerter som rir kroppen når det har kommet så langt at spredningen er total.

Kreftforskning og rettigheter

Kreftforskningen har kommet langt, heldigvis. Vi vet så mye nå i dag som vi ikke visste før om hvorfor det oppstår, hvordan forløpet er og at behandlingen har mye bedre prognoser nå enn tidligere. Vi har også fastleger, kreftsykepleiere, palliativt team og god smertelindring slik at pasienten blir ivaretatt på best mulig måte gjennom hele sykdomsforløpet. Vi har til og med rett til å klage hvis vi ikke får det behandlingstilbudet vi mener vi har krav på. Det kan også utbetales erstatning dersom man når frem med klagen. Spørsmålet blir da: hvor lang behandlingstid har klagen? Rekker man å få svar mens man lever?

Men vi har altså ikke forståelse eller evne til å se forbi tidligere misbruk slik at også mennesker som tidligere valgte rusen får god smertelindring ved livets slutt. Er det sånn at man skal fortsette å straffes til the bitter end? Min medmenneskelighet forstår ikke dette. Min empati og innlevelsesevne i et annet menneskes liv forstår ikke hvorfor det er sånn.

En bønn til politikere

Dette er en bønn til politikere og andre som kan gjøre noe med det. Prøv å vis litt medmenneskelighet og endre regelverket! Jeg trodde det var en menneskerett å få lov til å dø smertefri, helt uavhengig av hvilket liv du har levd før. Når det er sagt så skal han til stråling neste uke, kanskje det er alternativet. Stråling brukes som smertelindring, men det er neste uke. I dag er det mandag...

#kreft #smertelindring #velferdsnorge #empati #sykehus #pasient #diagnoser #sykdom #smerte

Eplekake og is på Kil brygge Vi ble anbefalt å bestille på forhånd om vi skulle spise

Dette stedet anbefales på det sterkeste. En bitteliten Sørlandsperle bortgjemt inni en lun fjord i nærheten av Kragerø. Vi har vært og sett på båtplass idag og der dukket denne søte lille bistroen opp i trange smug og gater nær Kil brygge i Kragerø. Selvsagt må man inn og se både meny og andre ting. 

En rikholdig fristende meny åpenbarte seg, men i og med ventetiden ble estimert til en time pga masse besøk valgte vi kaffe og kake isteden.  Vi ble anbefalt å bestille bord på forhånd hvis vi ville spise neste gang og det vil vi! Maten som ble bært ut så ut som små kunstverk. Wesselgården er navnet på stedet hvis dere er i nærheten :)

Ser ikke så verst ut dette vel?





Kuskinn og turkise puter var rålekkert mot rød mursteinsvegger 

Anne Grethe

#sørlandsidyll #wesselgprden #kragerø #kilbrygge #eplekake #restaurantanbefaling

Har du noen gang tenkt på

Har du noen gang tenkt på

hvor enkelt det er å ødelegge alt?

 

Det som alltid var aldri

vil aldri bli alltid igjen

 

Anne Grethe

 

Årets første dagvakt

Jeg som jobber vanligvis natt var oppe halv seks idag for å begynne 7.00 som er fryktelig tidlig for en naturleg som meg. Det gikk uventet greit egentlig :) Så kommer jeg på jobb og finner ut at mye rutiner er endret siden ifjor... Hehe, rart egentlig :) Så idag har jeg nesten følt jeg har vært på opplæring, men er nok mest kontrollfreaken i meg som føler det sånn når jeg ikke har full kontroll. 



 

Uansett veldig godt å være på jobb på dagtid igjen og prate med både beboere og fantastiske kollegaer :)

Anne Grethe

#jobb #rutiner #kollegaer 

Høydepunkter juli

En sommer er over og august ønskes velkommen både på bloggen og ellers. Juli på blogg har vært preget aV ferie både for meg og leserene mine :) Det gjør bare at jeg gleder meg til å fortsette i august og utover høsten. Det kan jo ikke bli annet enn moro med en sånn flott gjeng følgere og lesere jeg har både her på blogg.no og via vennelista mi på Facebook. Jeg blir så glad hver gang dere leser, kommenterer og deler :) Det betyr at jeg ikke er så aller verst til å skrive :)



 

  • Mest leste innlegg i juli ble "En natt er snart over" med 278 lesere
  • Nest mest lest var "bærer du rundt på bekymringer?" Med 168 lesere
  • Ellers har flere av innleggene mine over 100 lesere og det er jeg veldig fornøyd med
  • Flere nye følgere dukker stadig opp, kjempemoro :) Jeg følger gjerne tilbake :)

 

Ellers vil jeg minne dere alle på Sunn fornuft plakaten. La oss stå sammen om dette!

Anne Grethe 

#høydepunkter #blogging #innlegg #lesere #følgere #sunnfornuft 

Utrolig at jeg overlevde!

Alt er farlig hvis det skjer noe som ikke skal skje. Kuer også. Stort sett er de snille, men tenk hvis de løper deg ned. Å bade er deilig en varm sommerdag, men tenk hvis du får krampe og drukner. Kjøre bil er trygt når du har tatt lappen, men tenk hvis du møter noe på veien som ikke bør være der. Å nyte et deilig måltid er en nytelse, men tenk hvis du svelger i vrange. 

Jeg vokste på på 70-tallet før alle reglene kom. Jeg sov i baksetet når vi skulle kjøre ett sted, uten bilstoler eller bilbelte. Jeg lekte i skogen, balanserte over trestokker som lå over små bekker. Jeg bygde snøhuler og bodde inni der hele dagen hvis jeg hadde fri, med stearinlys og fyrstikker. Jeg bygde hytter oppi trea med råtne planker jeg fant under et uthus. Jeg lagde båter av bark og lekte i bekken under brua. Jeg vandret langs veien og haiket til trening. 

Tenk hvis vi krasjet, jeg skled på stokken, snøhula raste sammen, bobledressen tok fyr, plankene knakk, jeg skled på de glatte steinene i bekken eller noen kidnappet meg! Da ville det gått skikkelig ille. Jeg ville ikke overlevd. 

Slik gikk det ikke, jeg overlevde og sitter igjen med masse kunnskap jeg har tilegnet meg gjennom lek, prøving og feiling. Noen ganger gikk det nesten galt sånn som den gangen stokken over bekken var våt av regn. Jeg skled, falt over stokken og slo meg kraftig. Men jeg overlevde og lærte at neste gang er vi litt mer forsiktig. Jeg ble mitt eget sikkerhetsnett og lærte av mine feil. Ingen var der med belter, reimer og nett eller skrikende stemmer: nei, nei, pass deg, ikke! Heldigvis :)

jeg forstår at vi må ha enkelte regler nå som vi ikke hadde behov for da. Samfunnet utvikler seg og behov endres, men det kan da ikke være nødvendig å løpe etter barna med sikkerhetsnett, beskytte dem med fallsand og nekte dem å klatre i trær. Bare sånn i tilfelle... 

Alle arrene mine har en historie og de har lært meg noe. Arret på kneet mitt minner meg på lærdommen om å ikke løpe i steinrøyser. Arret på håndleddet mitt minner meg på å være litt forsiktig nær skråninger og pinner minner meg om at det kan være en orm, ikke pinne.. 

Jeg er glad for at jeg vokste opp på 70-tallet :)

Anne Grethe

#lærdom #barn #ulykke #sikkerhet #arr #overlevelse 

 

Litt nærmere drømmen

Nå er vi litt nærmere drømmen selv om det er et langt stykke igjen å gå, før vi kan seile :) I går fikk vi skrapa og pussa ned bunnen og malt med bunnstoff slik at undersiden av båten ikke ruster. Jeg ser i grunn ut som en smurf. Blå og fin nesten overalt. Ikke lett å male en underside uten at det drypper gitt :) Men moro å holde på med noe som skal bli noe fint.



 

Måtte drømme meg bort litt i solnedgangen og ta dette bildet.

Anne Grethe

#seilbåt #drømmer #prosjekt

Anbefalt blogger

Min eldste bonussønn, altså eldste sønnen til Ole, har begynt å blogge! Dette er en flott ung mann som jobber hardt for å nå sine mål, og han får det til :) Som blogger skriver han om turene sine med med hunden sin og litt andre ting som opptar han. Her kommer det til å komme mye bra framover, det føler jeg meg helt sikker på! Bloggverdenen trenger flere unge menn med sunne verdier, så er du enig burde du følge denne flotte unge mannen :)



 

Som 19 åring kjøpte han sitt eget hus og jobber hardt både dag og natt for å nå nye mål og drømmer. Eneste minuset jenter er at han er ikke singel.... :)

Siste innlegget hans heter GRAVID MAMMA FOR EN NATT

Trenger jeg si mer?

Anne Grethe

#blogger #anbefaling

Drømmen som går i oppfyllelse

Noen dager er litt mer spennende enn andre og i dag er en slik dag. Jeg har fri og skal ut på tur og oppleve noe som er starten på en stor drøm. En liten start ja, men likevel en stor og spennende start på et prosjekt som kommer til å bli noe de færreste bare kan drømme om. Helt hvordan det blir ennå vet vi ikke, men jeg er helt sikker på at det blir bra. Før vi kommer helt dit er det mye som skal ordnes og gjøres, men vi kommer dit.

Denne flotte Perlen står for øyeblikket på andre siden av Oslofjorden, men den skal flytte nærmere oss og pusses opp til å bli en seilbåt å bli stolt av. En dag setter vi nesa og baugen mot varmere strøk for en ferie vi seint skal glemme. Det vil ta litt tid, men det kommer til å bli verdt det den dagen båten er pakket og klar for avreise til ukjente steder og opplevelser.



 

Slike drømmer er gode å ha når hverdagen ikke er helt slik man ønsker seg. I år har jeg hatt tidlig ferie og sambo har ikke hatt ferie slik at vi har ikke sett så veldig mye til hverandre i sommer. Men en dag.... En dag skal vi ha mange uker sammen og seile inn i drømmene. Vi må bare pusse opp båten og lære å seile først :)

Anne Grethe

#drømmer #seilbåt #opplevelser

Det sies at øynene er sjelens speil

Kan man se i øynene til noen om sjelen er god eller ond? Jeg tror det, sammen med mange andre. Enkelte mennesker har kalde øyne selv om de smiler, og noen har bare varme og gode øyne. Det første jeg legger merke til hos et menneske er øynene. Enkelte mennesker gir meg bare frysninger på ryggen mens andre innbyr til tillit og åpenhet. Alt dette er noe jeg i mange tilfeller avgjør på få sekunder. Selvsagt kan det vise seg at jeg tok feil, men veldig ofte stemmer det. 

Dette spørsmålet, eller undringen, dukket opp idag når jeg kom over denne i Hagen. Kan ikke si det var mye varme og godhet i de øynene her..



En annen ting som kan sees i en persons øyne er sorg, ikke bare pga tårer. Kan ikke helt forklare hva jeg ser, men jeg ser og gjør meg fort opp en mening som ofte stemmer. 

Er dette noe du kjenner deg igjen i?

Anne Grethe

#øyne #sjelen #foto #personlighet


 

Spanske margeritter

Disse spanske versjonene av prestekrage er så nydelige. Her er de tidlig morgen før sola har rukket å åpne dem opp. 







ha en nydelig dag :)

Anne Grethe

#foto #blomster #amatørfotograf #macro

En natt er snart over

Det føles godt å være nattevakt når man kan bety noe i natta. I natt var det noen som trengte frokost klokka fem :) Er man sulten så er man sulten, sånn er det bare. Da trenger ikke klokka være ni. På planen er det frokost klokka ni, men det er jo fire timer til. Alt for lenge å vente når man er sulten :)



 

Når frokosten er over så er det på tide å kle seg, det trenger man heller ikke å gjøre her før man spiser. Jeg håper, og tror, det er godt å være på vår avdeling. Slik bør det være overalt. Det er dessverre ikke alltid verken tid eller ressurser til å drive eldreomsorgen i Norge slik den bør. 

Ville du ventet fire timer på frokost hvis du våknet og var sulten? 

Ville du ventet tre timer på å få kle deg og stå opp om du hadde sovet ti timer og var uthvilt?

Anne Grethe 

#eldreomsorg #demens #psykiskhelse

Hva er viktigst?

I en verden med galskap og urettferdighet på mange områder sitter jeg igjen med et spørsmål om hva som er viktigst. Kropp og skjønnhet eller usminket sannhet og rettferdighet? Glede eller redsel for å ikke være bra nok? Bra nok for hva? Eller hvem? For en tid tilbake var vi flere som tok utfordringen og la ut bilde av oss selv med en usminket og en sminket versjon. Uten unntak var kommentarene: du er like nydelig både med og uten, fordi du er et flott menneske. 



 

Nå er dette satt fokus på igjen via sunn fornuft, et samhold mot spiseforstyrrelser og kroppshysteriet som råder. Mye av fokuset er på hvordan man ser ut, trening i alle varianter og antall kilo man går ned. Ja til sunn livsstil og et normalt fokus på trening og kosthold. Men nei til et hysteri hvor alt handler om hvordan utsiden ser ut. Ingen av oss, tør jeg påstå, finner en sykelig tynn modell pen. Likevel er det det mange streber etter. Hvorfor?

jeg håper at også du ønsker å bli med og sette fokuset på det som teller: innsiden og hvordan man har det. Det kan du gjøre ved å sjekke ut Sunn fornuft på Facebook, eller nettsiden dems. Vil du være med å synliggjøre viktigheten av å bruke sunn fornuft på send en Mail til Ina og si: jeg vil være med!

Anne Grethe 

#sunnfornuft #usminketsannhet #kroppshysteri 

22. juli i fjor

Dette bildet dukka opp på Facebook i dag som et minne for ett år siden. Bryggefjell er en av toppene i Bø der vi bodde tidligere. Når sånne bilder dukker opp kjenner jeg at jeg savner Bø veldig. Det er så utrolig flotte turområder der, noe helt annet enn småtoppene rundt her som ligger på rundt 3-400 moh. Hvis jeg ikke husker helt feil så ligger Bryggefjell rundt 800 MOH 

Dette bildet er tatt i en liten pytt pyå toppen av Bryggefjell

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES
Utsikten fra Bryggefjell. Er det ikke vakkert?

Anne Grethe

#turtips #Bø #telemark #bryggefjell #foto 
 

Sunn fornuft

Kroppshysteri og kampen om å være best på bilder og fremstå som tynn, sunn og perfekt er et evig tema i sosiale medier. Nå har flere gått sammen og utarbeidet en sunn fornuft plakat med retningslinjer som burde være greie å følge for de fleste. Hele tiden bør vi ha fokuset der det hører hjemme

Syns du dette er et godt motto kan også du være med i kampen mot kroppshysteri og spiseforstyrrelser ved å følge sunn fornuft plakaten

Over 100 bloggere er nå med på dette, og jeg er helt sikker på at flere av dere som leser min blogg allerede følger denne plakaten. Vil du også være med så finner du link til kontakt på den siden slik at også du får navnet ditt på listen og er med på en viktig markering på sosiale medier.

Mailadressen til Ina som du må kontakte er ina.rosenberg.stavrum@egmont.com

Anne Grethe

#psykiskhelse #spiseforstyrrelser #kroppshysteri #helse #sunnfornuft

 

Fra storm til orkan

Havet har alltid skremt meg. Hvorfor vet jeg ikke helt. Jeg skjønner meg ikke på det. Fra land ser det ikke så ille ut når man står på avstand, men prøv å sett deg i en liten båt og kjenn selv de minste bølgene nesten velte båten slik at du faller uti og drukner. Skumhvite topper ser egentlig bare litt koselig ut på avstand, men ligger du midt utpå og skvulper så er det bare skremmende, for meg. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje og blir bare redd og syk. 

Så sitter man der da, midt utpå havet i storm uten å vite hvordan man skal oppføre seg, hva som skjer og hvordan det vil gå. Stormen lærer man seg å være i, på et slags vis. Ikke trygg, men det går. Så blåser det opp til orkan og alt tar litt overhånd. Båten man sitter i føles ikke det minste trygg lenger. Man ser etter en løsning, en redning midt oppi orkanen. Både jeg og alle andre vet at det minst lure er å hoppe i havet nå, men det er likevel et alternativ. Når man ikke vet hva som skjer, ikke aner hva som foregår og ikke vet hva som er rett. Da leter man etter et alternativ.



 

Følelser kan sammenlignes med hav og bølger. Å stå i en storm går an, en stund. Men når det blåser opp til orkan begynner det å bli vanskelig å stå oppreist. Da trenger man en redningsskøyte som kan hjelpe deg inn til land og inn på trygg grunn. Stormen vil alltid lure bak finværet, men heldigvis er ikke orkanen så vanlig. Den kan stå på en stund og rive med seg mye, men den vil alltid løye. Det ville hjulpet veldig å forstå havet, forstå bølgenes dans og retning. Når man blir lært fra barndommen av at dette ender ikke bra, da tror man det også i voksen alder. Selv om de som kan og forstår havet vet noe annet. Det går faktisk an å stå i både storm og orkan, bare du vet at det ender bra.

Akkurat nå føler jeg at jeg sitter i en båt i orkan og er redd for at det begynner å regne, selv om jeg innerst inne vet at det spiller ingen rolle og stormen vil løye.

Anne Grethe

#uvær #følelser #storm #orkan #bølger #havet

 

Les mer i arkivet » Januar 2017 » Desember 2016 » November 2016
Anne Grethe

Anne Grethe

46, Seljord

Jeg er visst 45, men noen ganger tror jeg at jeg er 20 og andre ganger føles det som om jeg er 90... Har samboer, to voksne unger som har forlatt redet og fem bonusbarn. Pluss to herlige rottweilere da. Ellers har jeg diabetes og lever forholdsvis godt med det Jeg er utrolig glad i å ta bilder og suger til meg lærdom om dette temaet. Har også hatt noen få oppdrag med Barnefotografering, noe jeg syns var veldig moro, og utfordrende. Ellers er jeg over gjennomsnittet interessert i mennesket og er utdannet psykiatrisk hjelpepleier. Skriver om det som opptar meg der og da, krydret med mine egne bilder. Alle bilder er tatt av meg, med mindre det er skrevet noe annet.




Kategorier

Flere innlegg

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker